HVA SKJEDDE MED Å SETTE MER PRIS PÅ HVERANDRE?

I dag har vi vært på senteret for at jeg måtte bytte en kåpe jeg kjøpte meg for noen uker siden som var for stor. Og mens vi tusler gjennom folkemengder hvor folk løper rundt som hodeløse kyllinger og stresser seg gjennom butikkene så får jeg en sånn vond følelse inni meg. Jeg vet ikke helt hva det er, men denne julen her har jeg ikke fått den gode julefølelsen i det hele tatt. Kanskje jeg begynner å bli voksen?

Jeg synes det er et stress og et mas. Enda jeg stresser ikke et sekund, men verden rundt meg stresser. Det er shoppepress, «alt må være perfekt» stress og jeg kjenner at magen min vrenger seg. For ikke å snakke om de sinnsykt grusomme julelåtene fulle av svada og idiotiske tekster som «jeg håper du har spenn til å kjøpe meg gave» Jeg blir kvalm jeg. Hva skjedde med all i want for christmas is you?

Jeg mister lysten på å åpne instagram for jeg får bare en feeling av at alt jeg ser er så FAKE og oppstilt. Perfekte julebilder, perfekte familier, perfekte hjem, perfekt julepynt, perfekt sukkerfri bakst og perfekte liv. Ja, sorry.. Men jeg får angst av alt det «perfekte». Alt det overfladiske. Folk forandrer seg i høytider. For da er det liksom om å gjøre å vise at «MIN JUL ER BEDRE ENN DIN» eller påske, eller sydentur eller what not avhenig av sesongen.

Anyway.. Grunnen til at jeg blir trist og oppgitt er fordi jeg vet at det er så mange som ikke har den perfekte hverdagen. Tenk på så mange som har dårlig råd, trøblete familieforhold, er ensomme og triste i julen. Barn som kanskje ikke får de kuleste gavene eller eldre som sitter alene i håp om en telefon fra sine nærmeste, men som blir glemt i stresset. Foreldre som får kredittkortgjeld fordi iphone er på ønskelista. Nei fy..

Det er som om jeg får dårlig samvittighet fordi jeg vet at mye av det jeg ser i sosiale medier ikke er ekte og tenk så mange som tenker at det er real. At så flott og perfekt har folk det? Jeg synes verden blir mer og mer fucked up jeg. Sorry to say it. Eller så er det jeg som blir eldre og eldre. Mer sær kanskje? Men hva skjedde med å sette pris på hverandre og tiden man har sammen?

– Christine «The Grinch»

2-1.jpeg

EN DOSE REALNESS..

bb2.jpg

Jeg føler ofte vi «fitnessjentene» får litt dårlig rykte på oss og ofte blir stemplet som «perfekte». En god gjengang jeg har hørt siden jeg startet å trene er «jeg vil ha en sånn kropp binikifitnessjentene har off-season»

Det er noe jeg har hørt utrolig mange jenter si i over 3 år nå. Off-season betyr jo når man IKKE er i en konkurranseform. Altså i mellom konkurransene når man ikke er på diett. Og la meg si det sånn. En «off-season» kropp er for det første sjukt forskjellig fra utøver til utøver og det er ikke noe fasit på hvordan den ser ut.

Meeeen la meg bare rive den fantastien ut av hodene deres og vise dere hvordan en fitness utøver sin «off- season» kan se ut..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er meg i crop topp på en relativt oppblåst dag mellom hip thrust settene i bootybuildermaskinen. Jeg er der for å trene okei, ikke for å gå rundt å leke deilig. Ja, det er klart jeg liker å ha på freshe treningsklær og elsker å føle meg fin på trening, men det å jobbe hardt for resultater trumfer det å se fin og fresh ut altså.

Så jeg føler meg vel fresh det første kvarteret jeg er der også er det svettefest eller løftetryner resten av tiden.

Jeg elsker å være motstykke i denne kvalmt perfekte fasadeverden vi lever i. Men noen ganger har jeg lyst til å bare slette alle sosiale medier, blogg og alt sammen fordi jeg ikke orker å være en del av fasadegjengen, men i stedet legger jeg ut et type innlegg som dette for jeg føler det trengs for å være ærlig.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er klart man vil legge ut bilder av seg selv som er fine, men faen da.. Når folk redigerer kroppene sine med smalere midjer, større ræv og unge jenter henger på gymmen i trendy treningsklær og faktisk IKKE trener bare for å få tatt et sporty «fitchick» instagrambilde for å være #Fitspo og inspirasjon så får jeg lyst til å grave meg ned i et høl i bakken for å være helt ærlig. Hva faen skjer med verden. Når den såkalte «inspirasjonen» der ute ikke gidder å gjøre jobben en gang. De gidder ikke trene en gang..

Jeg kjenner jeg dør innvendig. Jeg er IKKE perfekt og jeg har hud, valker, eksem, cellulitter og dårlige dager. Det kalles å være et menneske.. Tror fler burde prøve å være nettopp det i stedet for å skape falske idealer og forbilder. Stakkars unge jenter som vokser opp nå.

Vær EKTE for faen, det burde være så LETT..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

I DAG HAR JEG EN «SVAK» DAG..

I dag har jeg en sånn dag at jeg gruer meg skikkelig til å dra på trening. Jeg skulle egentlig trene tidligere i dag men pga mye jobb har jeg måttet vente til nå. Jeg ville trene tidlig fordi da er det mindre mennesker på gymmen, men nå må jeg dra dit midt i «prime time».

Jeg har knebøy som første øvelse i dag og jeg er alltid så sinnsykt usikker når jeg kjører knebøy fordi det har vært min nummer 1 STRUGGLE øvelse siden start. Jeg husker jeg gråt på trening fordi det virket som at kroppen min bare nektet å fungere knebøy og jeg ble ALDRI bedre i det.

Grunnen til at det er ekstra utfordrende med knebøy er fordi jeg har lange bein og spesielt lange lår. Det gjør at teknikken min ikke ser ut som alle andre sin og det gjør meg usikker og utilpass. Selvom teknikken min er riktig til meg så føler jeg fortsatt at folk synes jeg ser ut som en noldus når jeg tar knebøy.

Og jeg veeet det er ALL in my head, men selvom man har trent lenge og trener mye så har man slike usikkerheter forde. Jeg er bare mennesker. Noen dager føler jeg meg sterk, andre dager føler jeg meg svak. Dette gjelder både mentalt og fysisk.

I dag har jeg en «svak» dag mentalt. Jeg er urolig, småstressa og litt sånn ubehag i magen for å dra på trening, men jeg vet inni meg at bare jeg kommer meg dit så blir alt bra og når økten er ferdig føler jeg meg AWESOME. For sånn er det jo alltid. Vi er så slemme mot oss selv. Vi dytter oss selv og gjør så vi mister trua. Det er så stygt for vi hadde jo ikke oppført oss slik mot andre. Hvorfor skal vi finne oss i sånt drit fra oss selv.

Nei.. FUCK DET! Nå drar jeg på trening! I dag skal bli en BRA dag!♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

HARD WORK PAYS OF!

Herregud, jeg satt å scrollet litt gjennom bilder også fant jeg bildet til venstre som er 1 år og 3 måneder siden jeg tok. Jeg stusset litt på det og tenkte «herregud.. det har ikke skjedd mye det siste året». Egentlig ble jeg litt skuffet. Men så vet jeg jo så alt for godt at vi er våre værste fiender og vi blir så blinde på oss selv.

Derfor fant jeg frem et bilde jeg tok forrige uke for å sammenlikne. Heldigvis er dette min «signature pose» så jeg har sikkert 1000 bilder i akkurat denne posituren. Haha, sad but true! Jeg synes jeg får frem en fin form på musklene i beina mine. #SorryNotSorry

collage blogg 1 år.png
1 år og 3 mnd forskjell – ca samme fett%

Når jeg satte disse bildene sammen ble jeg så sinnsykt glad. For selvom dere kanskje ikke ser den store forskjellen så ser jeg det GODT! Det har skjedd mye på litt over 1 år og jeg er så takknemlig for at jeg aldri har gitt opp selv om motivasjonen har vært lav eller det har vært tøffe stunder.  Dette er en livsstil! IKKE en diett, ikke noe kappløp.

Man trenger ikke gjøre alt 110% hver uke, man trenger ikke spise 110% sunt hver uke og man trenger ikke stresse om man faller av vogna i en uke heller. Det kalles livet!

Jeg har hatt flere uker til og med måneder hvor jeg har vært litt i kjellern og ikke hatt motivasjon og ikke trent det jeg har planlagt eller spist så sunt som jeg ønsker. Det er jo ikke kort tid siden jeg hadde en skikkelig tung periode hvor jeg spiste cornflakes til frokost, lunsj og middag og trente typ 1 gang i uken. (Les mer HER!)

Men som jeg ALLTID sier så handler det om å IKKE GI OPP! IKKE GI DEG! Du har et mål og selvom det er ekstra tungt en periode så IKKE gi slipp på det målet for det er aldri for sent å komme seg back on track. Det eneste jeg kan love deg er at om du gir deg så kommer du hvertfall ingen vei.

Jeg startet her for 3 år siden..

1966162_8_1447189282628-1966162-11-1497530046286.jpg
Gammelt bilde med dårlig kvalitet!

Uansett hvordan din start ser ut så vit at selvom du ikke alltid føler det går fremover så handler det om å ikke gi opp på seg selv. For det skjer mer enn du tror. Det trenger ikke være alt eller ingenting. En gylden middelvei hvor det er lov å leve litt, hvor det er lov å ha en dårlig uke og hvor det er lov å ta en liten pause for å puste..

Vi er mennesker, ikke maskiner!♥

HVA SKAL MAN SI TIL «NEI» MENNESKENE..

-Sponset Innhold-
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I løpet av livet møter man på de såkalte «nei» menneskene som jeg liker å kalle de. De som alltid klarer å finne noe negativt i enhver setting. De som klarer å dra humøret ditt ned ved å ha en litt sånn gnålete innstilling til ting selvom det nødvendigvis ikke er noen grunn til det.

Og har dere lagt merke til at disse «nei» menneskene alltid er rimelig kjapt ute med å komme med negative innstillinger til de som ønsker å forandre livsstil? De som kanskje har lyst til å bli mer aktive, de som ønsker å bli mer beviste på hva de spiser, de som vil opp/ned i vekt og de som kanskje har et hårete mål de ønsker å nå.

Jeg snakker av egen erfaring og på vegne av mange av jentene jeg coacher. For jeg husker selv når jeg startet å trene for snart 3 år siden. Hele tiden fikk jeg høre disse ordene «Nå må du ikke ta helt av da», «Herregud, du trenger ikke bli noe tynnere nå» og «Pass på så du ikke blir for tynn da», «herregud du kan vel bare spise salat du nå!?» osv. Venner og bekjente blandet seg inn i min nye sunne livsstil som om det var noe dårlig.

Bilde 11.11.2018, 15 24 16.jpg

Og jeg tenkte jo ikke noe særlig over det da jeg var bare sta og ignorerte alt de sa, men nå så tenker jeg litt annerledes.  Jeg bestemmer vel om jeg tar helt av eller ikke? Får jeg ikke lov til å bli oppslukt av en ny interesse? Jeg er glad i deg, men, pass på deg sjæl. Og akkurat det tror jeg vi må bli flinkere til å si. «Pass på deg sjæl». Vi må slutte å la de rundt oss snakke dritt om det vi driver med. Enten det er trening eller strikking.

I løpet av min tid som coach så har jeg fått utallige mails fra jenter som ikke har det bra med seg selv på forskjellige plan. Enten det er fordi de er overvektige, undervektige eller fordi de har aldri vært aktive og ønsker en sunn livsstil. Noen vil røre mer på kroppen og kjenne på mestringsfølelsen de kanskje aldri har hatt før. Og noe disse jentene veldig ofte har til felles er at de har negative og dårlige mennesker rundt seg som gjør at de mister troen på seg selv.

«Du klarer ikke gå ned i vekt du som er så glad i sjokolade vettu»

 «Du har jo aldri trent før i hele ditt liv, heeerregud hvem tror du at du er?»

«Du klarer ikke opprettholde det»

«Skal du plutselig bli fit nå?»

«Herregud så ekstrem du er»

«Kan du ikke spise ditt, kan du ikke spise datt»

Det er så sinnsykt mye fokus på det negative og ikke minst urealistisk syn fra de rundt på hva det vil si å trener og ta vare på seg selv med et sunt kosthold. Jeg kjenner jeg blir RASENDE! Jeg får en trang til å stå opp for alle dere som opplever slik mobbing. Tenk å ha mennesker som snakker ned til deg fordi du er sunn og trener da? Noe så skammelig!! Jeg får flammer i øynene og får lyst til å fike til hver eneste en.

Bilde 11.11.2018, 15 19 22.jpg

Jeg kjenner jeg blir så lei meg på vegne av disse jentene. For det er ikke alle som er sterke nok til å argumentere for det de selv tror og håper de kan oppnå. Så det ender opp med at de «kjøper» det de blir fortalt.

«Jaja, da får jeg jo bare fortsette å spise sjokkis da, det er jo sant det de sier. Jeg er jo sjokoholiker, klarer ikke dette jeg vel»

Ikke bare har de tatt livet av en liten gnist av motivasjon den personen hadde til å tørre å satse på noe, men de har faktisk bidratt til det motsatte. Og jeg blir så forbanna! Det er så jævla poengløst!

Hva med å bare si: «YES, dette får du til!» «Så stolt jeg er av deg» «Åh det blir spennende og jeg heier på deg». DET er en god venn i mine øyne. Et godt menneske som ønsker å se deg lykkes. De andre negative personene anbefaler jeg å ta avstand fra. Sånne mennesker trenger man ikke rundt seg. Energityver. Omgi deg heller med mennesker som har trua på deg og det du ønsker. De som drives av dine ambisjoner og omvendt. De som løfter deg opp fremfor å dra deg ned♥

Du bestemmer om du lykkes! Du er sjefen over ditt eget liv! Og du tar avgjørelsene. Ikke la deg påvirke av noen som ikke tror du kan, la deg påvirke av de som VET du kan.

JEG HAR TRUA PÅ DEG OG SAMMEN ER VI STERKERE!

Tights HER! / Sneakers HER! / Topp utsolgt, men lik HER! / Sportsbh HER!
Bilde 11.11.2018, 15 19 42.jpg-Sponset Innhold-

KROPPEN MIN TAKLER DET IKKE..

Jeg har noe jeg må dele med dere som jeg har gruet meg maks til hele helgen. Det er noe som gjør at jeg føler meg som et ræva menneske og noe jeg synes er så utrolig vanskelig. Men det er ikke noe jeg kan holde ut med lenger.

Siden jeg startet å spise vegetar har jeg gradvis kjent og sett at kroppen min ikke tåler det. Og da mener jeg ikke at jeg er allergisk mot grønnsaker her altså, men jeg er virkelig ALLERGISK mot diverse matvarer jeg ikke visste jeg reagerte så kraftig på. Det ballet på seg med ny mat jeg spiste som jeg fant ut at jeg ikke tåler.

Jeg har soya allergi og det er det ingen tvil om for å si det mildt. Så fort jeg får i meg soya så får jeg eksem på store deler av kroppen, vondt i magen og generelt problemer med magen og hvis det blir for mye i et måltid så får jeg faktisk pusteproblemer siden jeg har astma. Det er helt jævli.

Når jeg fant ut av dette så begynte jeg å kutte ut kjøtterstatningsprodukter som oumph, quorn, veggisburgere osv. For veldig mye av vegetar kjøtterstatning inneholder soya til min store frustrasjon for jeg likte det veldig godt og det gjorde det enkelt for meg å ikke spise kjøtt pluss at det inneholder mye protein og var en av mine hovedproteinkilder.

Jeg kuttet ut det og begynte å drikke mer proteinshakes for å få i meg min daglige dose proteiner og jeg spiste også mer bønner og belgfrukter som er proteinrikt. Helt til.. Magen min slo seg helt vrang. Jeg har alltid vist at jeg ikke kan spise for mye løk, hvitløk osv, men at jeg reagerte på bønner og belgfrukter på samme måte visste jeg ikke før jeg også da fikk i meg uvanlige store menger. Jeg kjenner veldig lite av plagene om det er litt mer beskjedne mengder.

Det gikk fra litt bønner som tilbehør til kjøtterstatningen også spiste jeg masse når jeg måtte kutte kjøtterstatningsproduktene.  Så jeg fikk en gradvis opptrapping som mange anbefalte, men det er akkurat som at hvis jeg kommer over en viss grense med inntaket av slik type mat så får jeg veldig store problemer med magen.

Og midt oppi alt dette ble det et flyttekaos uten like og jeg taklet ikke mer. Jeg taklet ikke ha konstant vondt i magen, eksem på store deler av kroppen som gjorde at jeg lå og klødde meg til blods om natten og ikke fikk sove og atpåtil oppblåst og ubehagelig. Jeg har enda åpne sår i hodebunnen min. Jeg var på randen. Jeg hadde en mini breakdown og jeg orket ikke tenke på ENDA mer problemer. Og det var da jeg begynte å spise cornflakes eller frokostblanding til alle måltider.

Så flyttet jeg til søstern min og etterhvert disse ukene så har jeg innsett at jeg faktisk ikke klarer å leve en vegetarisk livsstil og jeg er så skuffet. Jeg er så skuffet over meg selv, kroppen min og rett og slett ALT. Noe som tilsynelatende var så enkelt og noe jeg ønsket tok ikke kroppen imot. Jeg føler jeg er fanget i mitt eget lille moralske dilemma og jeg er egentlig bare lei meg over det hele. Jeg føler meg som en jævla hykler og jeg forstår hvis flere av dere blir skuffet.

Jeg har gjort mitt beste, men for noen vil jo selvsagt ikke være bra nok uansett, men jeg klarer ikke leve på proteinshakes og i tillegg måtte kutte ut så mye matvarer. Med hensyn til min livsstil så blir det uholdbart.

Jeg forstår at folk som ikke trener så mye og som ikke har denne livsstilen kanskje ikke ser problemet og veldig fint klarer å være vegetarianere eller veganere med både soya allergi og det hele og det er fantastisk for dere at dere får det til. Virkelig.

Men jeg har tatt denne avgjørelsen for mitt eget velvære og da mener jeg det å kunne gå en dag uten vondt i magen og for å forhåpentligvis få denne eksemen under kontroll for den er ille.

Det har ikke vært så ille siden jeg var barn faktisk. For jeg har hatt atopisk eksem og psoriasis siden jeg var baby. Jeg husker mamma måtte bandasjere meg fra beina og opp til livet når jeg var baby fordi jeg hadde gressallergi så jeg er allergisk mot veldig mye og det kan komme kryssallergier og det hele.

Jeg håper dere kan støtte meg i denne avgjørelsen og sette dere i min situasjon. Om det er noen av dere som er vegetarianere eller veganer som blir skuffet så respekterer jeg det, men i stedet for å spy ut dårlige kommentarer så håper jeg dere kan respektere meg tilbake på samme måte♥

Jeg kommer fortsatt til å eksperimentere med mat og å ha noen kjøttfrie dager, kjøttfrie måltider osv, men det blir å gå tilbake til kostholdet jeg hadde før. Jeg har fått smakt på masse godt og selvom jeg ikke tåler det betyr det ikke at maten ikke har vært utrolig spennende Og selvom jeg har forberedt meg på en liten shitstorm håper jeg dere kan fortsette å være glad i meg.

Om dere kom dere hele veien gjennom dette innlegget så legg igjen et → ♥

chartefeber4

 

JA, JEG HAR GÅTT OPP I VEKT..

-Reklame-

Siden den stressende perioden min de siste månedene hvor trening og kosthold sklei helt ut så har jeg gått opp i vekt. Jeg har ikke veid meg for vekten bryr jeg meg fint lite om og jeg lar heller ikke tallet på vekten påvirke meg, men jeg kjenner og ser på kroppen at det har skjedd ting.

Jeg tror alle har en form man føler seg vel i og dette er veldig individuelt. Det er ingen fasit og nå snakker jeg kun for meg selv. Jeg har ikke noe problem med å ha gått opp i vekt nå, men jeg trives bedre når jeg ikke er så oppblåst. Og jeg har jo all kunnskap og alle verktøy til å være i den formen jeg trives best i.

collage no flex
Dette er bilder med null flex. Avslappet holdning. Og jeg har en haug cellulitter på rumpa, men lyset gjør at det ikke synes. Skal vise de i et eget cellulitt innlegg jeg! hehe..

Siden jeg har hatt så dårlig kosthold den siste perioden pga flytting og stress så er jeg hele tiden oppblåst og jeg føler meg ikke bra om dere skjønner. Energien og kroppen er litt blæh. Og hvorfor skal jeg finne meg i det? Hvorfor skal jeg orke å gå rundt å føle meg sliten og jævli? Jeg føler meg hoven i kroppen om jeg skal sette ord på det.

Jeg har som noen av dere vet laget meg en strongbody plan og den er gull! Jeg har smått begynt å bruke den. For jeg er så matlei. Jeg har ikke lyst på noenting, det eneste jeg har lyst på om dagen er typ sjokolade. Hehe.

Det kan ha noe med syklusen min å gjøre også det da, men dere vet når dere bare ikke har lyst på mat i det hele tatt? Bare dra på butikken å kjøpe boller, is og sjokkis . Sitte under pleddet og se på Netflix hele dagen. Yep.. Det er en deilig følelse og noen ganger trengs det, men ikke hver dag i evig tid. Da blir jeg miserabel!

flex2.jpg

Jeg vet ikke med dere, men jeg trener ikke bare fordi jeg ønsker å bygge muskler, jeg trener også fordi det gjør meg glad. Det gir meg energi og det hjelper meg å ta sunnere valg i hverdagen. For når vi er flinke og har gode treningsrutiner så ønsker vi også å spise sunt egentlig litt uten at vi tenker over det. Man går automatisk etter sunnere valg når man handler og det føles godt å ta vare på seg selv på den måten.

Så nå kjenner jeg at jeg er mega klar for å kicke ass og være flink med kosthold og trening. Nå skal det gjøres STRONGBODY style for det gir meg så mye energi og gnist! Jeg vet ikke om dere ønsker at jeg skal dele hvordan det fungerer å bruke en strongbody plan? Jeg har lyst til å vise dere hva man kan oppnå med 4 uker med en kostholdsplan.

Vil dere se ukesrapportene jeg kommer til å gjøre for meg selv med progresjon? Vil dere se resultatene mine? Skal jeg dele maten jeg spiser fra planen? LET ME KNOW! Jeg sier ikke at jeg skal 10 kg ned i vekt her altså, bare så det er sagt! Hehe..

Dette har gitt meg litt gnisten til å blogge daglig også. Og endelig er jeg skikkelig på plass hos søstern min som dere sikkert vet. Ting begynner å normalisere seg. Nå må jeg bare fortsette å jobbe for at rutinene skal falle på plass :)

Og om du har lyst på en egen Strongbody plan som hjelper deg med å nå målene dine så klikk HER! for mer info♥ Jeg har kapasitet til å ta inn nye klienter siden det er ny måned! Så nå kan vi nå målene våre sammen!

flex1-Reklame-

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

MOTIVASJON

-Sponset Innhold-
mot1.jpg

Det er ikke alltid lett å bare «ta seg sammen» og komme seg på trening og spise sunt. Og uansett hvor mange som maser på deg enten det er deg selv eller andre rundt så er det ingen andre som kan bestemme når det skjer enn deg selv. Og motivasjon vokser ikke på trær.

Noen viktige ting for å lykkes på veien mot målene sine er blant annet å ha en plan! For da slipper man å løpe rundt som en hodeløs kylling på både butikken når man skal handle mat og på treningssenteret. Har man en plan så gjør du det enklere for deg selv å lykkes. Fail to plan = Plan to fail..

I dag har jeg filmet en video til YouTube og snakket litt om den stressende tiden jeg har hatt. Om angstanfallet mitt, om kostholdet som gikk til helvette med sjokkis til frokost og treningen som uteble pga kaos i livet mitt.

Jeg snakker om at noen ganger så faller man av og livet gir deg rett og slett en bitchslap, men det er da jeg kommer på dette: Hadde det vært enkelt hadde alle gjort det. Man MÅ faktisk tvinge seg så sjukt ut av komfortsonen noen ganger og det er der jeg er nå.

For nå har jeg falt så langt ut av rutinene mine at det er ukomfortabelt å komme seg tilbake. Men det må gjøres. Jeg kan jo ikke leve på sjokkis til frokost i evig tid. Ofte når jeg møter motgang eller stress så tyr jeg til mat, sunn eller usunn det er samme f. Det går som regel i usunt. Jeg er en trøstespiser og bruker mat for å «comfort myself» om det sier dere noe.

Men nå er det faenmeg nok! Og i dag snakker jeg om det og jeg gleder meg til å redigere og legge ut den filmen. Dere skal få være med meg tilbake inn i rutinene mine. Jeg skal filme og dokumentere den reisen. Dele litt tanker og meninger med dere. For jeg som alle andre har dager, uker og til og med mnd med dårlig motivasjon, men det som er det vikgtiste i sånne perioder er å ALDRI gi opp eller ALDRI gi seg. Man må akseptere at det er sånn i perioder, men at man kommer tilbake etterhvert.

Det trenger ikke være noe alt eller ingenting! Vi er bare mennesker og det er vanlig å falle av til tider, men kommer du deg back on track er ingenting tapt.

Jeg har laget meg en strongbody kostholdsplan for å gjøre det enkelt for meg selv og med nytt treningsprogram er jeg KLAR for å kicke ass i morgen med en fresh start for meg selv etter dette stresset♥

Et av favorittantrekkene fra www.x-life.no nå på salg -25%
Topp HER! // Tights HER!
mot2.jpg-Sponset Innhold-

 

KROPPSPRESS..

Den siste tiden har det vært et enormt stort fokus på KROPPSPRESS. Og ordet kropp. Jeg tror faktisk årets ord 2018 må bli nettopp det..

I kampen om kroppspress så tror jeg det er en viktig ting vi må ha fokus på. Noe vi har glemt. Det er at vi må lære barn og unge å være MER kritiske til hvem de følger i sosiale medier. Lære seg å se forskjell på et godt forbilde og et dårlig. Lære seg å være mer kritiske til bullshit, løgn og falskhet influencers selger dem hver dag. Det kan være med å bidra til bedring på problemet.

Det er tilfeller på instagram hvor personer er fulle av løgn. De later som om de bryr seg, de later som om de har problemer for å få sympati, de later som om de har en tøff fortid for å få likes, de lyver for å få oppmerksomhet.

Hvordan vet jeg det? Jo, fordi jeg vet godt hvem de egentlig er og let me tell ya.. Det er ikke alltid de menneskene som er på IG er like gode mennesker når faktisk møter de. Og det er UMULIG å se noen ganger når man ramler inn på en IG profil.

Men nok om det. Jeg føler meg faktisk truffet av de såkalte kroppspress bekjemperne. Jeg føler meg uthengt, og dratt under en kam. For går det ikke an å trene, være sunn og et godt forbilde? Kan ikke jeg få vise resultatene mine eller et bilde av kroppen min uten at jeg er et dårlig forbilde som bidrar til kroppspress?

Kan ikke jeg vise at jeg drikker en smoothie med proteinpulver uten at jeg er et dårlig forbilde. Hvorfor er det greit at for eksempel Helene Drage eller Camilla Lorentzen viser  bilder i sportsbh, undertøy eller badedrakt, men hvis jeg gjør det er jeg et dårlig forbilde for unge jenter? Jeg synes det er supert at disse jentene viser noe ekte, men hvorfor kan man hylle en kropp, men være kritisk til en annen?

HVORFOR?

Hvorfor må det være en evig krig? Kan vi ikke bare gå sammen, være ekte, være oss selv og heller hjelpe unge jenter der ute med å lære å forstå hvordan de skal finne sine forbilder og ignorere det som gjør dem ille, ignorere det som får de til å føle seg som dritt? Kan vi ikke heller bidra det vi kan til å vise hva en ekte hverdag er, enten man driver med fitness, trener for å holde kroppen i form, er toppidrettsutøver eller gir totalt faen i trening og kanskje liker å strikke eller driver med make up?

Jeg oppfordrer ALLE til å..

SLUTT å følge de som får deg til å føle deg som dritt
SLUTT å følge de som gir deg urealistiske bilder av virkeligheten
SLUTT å følge de som lyver
SLUTT å følge de som er falske
SLUTT å følge de som redigerer kroppene sine
SLUTT å følge de som ikke bidrar til noe positivt i din hverdag
SLUTT å følge de som er onde mot andre
SLUTT å følge de som fronter noe du ikke står inne for
SLUTT å følge de som tråkker over lik for å bli famous

For hvorfor i helvette velger vi å følge folk som får oss til å føle oss jævlige? Hvis vi kunne lært dagens ungdom til å være kritiske til hvem de følger, kritiske til hva folk snakker om, kritiske til hva som er rett/galt tror jeg vi kunne kommet langt.

Så hvis du sveiper gjennom instagram feed´en din i dag og se bilde av noen du har en dårlig magefølelse på, innerst inne synes er et rasshøl eller du faktisk føler deg dårlig av å følge så trykk UNFOLLOW. Det er ingen folkerett å bli fulgt på instagram, og ei heller en folkplikt å følge! Man skal ikke føle seg tvunget til å følge noen bare fordi mange andre gjør det. Følg de som bidrar til noe positivt i livet ditt.

Er det noe jeg har lært i løpet av 30 år så er det å fjerne ting fra livet mitt som ikke bidrar til at jeg har det bra og det er det viktigste jeg noen gang har lært for da fant jeg en lykke jeg aldri har kjent på før…

gdansk dag 2 14

JEG HATER Å SE MEG SELV PÅ TV

Et sent innlegg fra meg denne Torsdagskvelden, men etter å ha hatt dette innlegget oppe i hele dag må jeg bare få det ut. Mange har spurt meg «hva synes du om å se deg selv på TV»?

Etter Charterfeber kom på TV3i høst har jeg faktisk kun sett typ 3 episoder med meg selv. Jeg har sett mange av de andre episodene uten meg, men når det kommer en episode hvor jeg er med så har jeg latt være å se på. Når søstern har spurt om vi skal se på så har jeg sagt «nei, vi kan gjøre det senere» og unngått det.

Jeg skal si hvorfor og en ting skal dere vite. Jeg har shitloads av komplekser som mange andre mennesker, men når jeg ser meg selv på TV så klarer jeg ikke slutte å se på akkurat det. Jeg ser på alt jeg synes er stygt med meg selv og jeg har da latt være å se på for å «skåne» meg selv for et evig huekjør.

Jeg kjenner jeg får litt angst av å se meg selv på TV. Det er sikkert mange som tenker «hun der har all verdens selvtillit», men det er feil. Jeg er en veldig positiv, utadvent og happy-go lucky person, men bak mye morsommheter og kødd så ligger det mye annet. Som jeg har nevnt før har jeg vært gjennom en god del drøye ting i mitt liv og jeg kan huske helt fra barneskolen at jeg har hatt dårlig selvtillit.

Selvom man forandrer seg fysisk så er det psyken det er vanskeligst å gjøre noe med. For jeg har jo forandret meg mye siden jeg var yngre, vokst mye som person, men fortsatt sitter det en 13 år gammel jente med verdens minste selvtillit på skulderen min og hun forteller meg alt som feiler meg og hakker meg ned.

Noen ganger så tenker jeg at jeg ikke burde vært blogger. At jeg ikke burde vært på instagram eller youtube fordi jeg rett og slett innerst inne ikke har selvtillit nok for å være brutalt ærlige med dere..

Det går veldig opp og ned og i perioder går det helt greit, mens i andre perioder vil jeg ikke se meg i speilet en gang. Og da vil jeg hvertfall ikke bli tatt bilder av eller være masse foran kameraet. Men av nettopp den grunn vil jeg jo også dele, inspirere og vise at man ikke trenger å være «perfekt» for å være out there.

Jeg setter hvertfall ENORMT stor pris på alle snap´ene, meldingene og feedbacken jeg har fått fra dere som har sett episodene og takker for alle fine ord! Dere har hjulpet meg litt uten at dere vet det♥♥♥

GO2

JEG VISSTE IKKE OM JEG SKULLE DELE DETTE MED DERE..

Hey fine mennesker! Oh, hvor skal jeg begynne! Det har skjedd så sykt mye den siste mnd og jeg har seriøst aldri hatt så mye stress i hele mitt liv. Ikke vanlig stress som «å nå har jeg dårlig tid, gotta run», men innvendig stress som har fucket meg helt opp for å være ærlig.

Jeg var litt usikker på om jeg skulle dele dette med dere, men jeg føler at jeg burde det siden jeg plutselig ble helt stille på blogg og YouTube. Jeg er en person med en ENORM samvittighet. Jeg kan få dårlig samvittighet for ting jeg ikke har gjort en gang, på andres vegne. Jeg tar på meg mye følelser jeg plukker opp av andre i tillegg til mitt eget.

For ca 3 uker siden så hadde jeg et panikkanfall. Eller angstanfall. Det går vel litt for det samme. Jeg stod på Kid butikken på Lørenskog Storsenter og fikk panikkanfall for første gang. Det var helt sinnsykt ubehagelig og vondt. Jeg trodde seriøst jeg skulle dø (litt krisemaksimering her, men jeg er også en av den typen, hehe)

Jeg ble kvalm, svimmel, hadde hjertebank langt oppi halsen og fikk vondt i brystet. Jeg tenkte først «fy faen jeg får hjerteinnfarkt i en alder av 30». Jeg hadde så lyst til å bare hylgrine og legge meg på gulvet og krølle meg sammen, men jeg var jo tross alt på et senter.

Jeg klarte ikke å få følelsen til å gå over, det var helt jævli. Jeg prøvde å fokusere på å puste riktig, senke skuldrene og hente megselv inn og det gav seg etter en halvtimes tid om jeg ikke husker feil.

Men jeg hadde en sånn underliggende angstfølelse i kroppen utover hele kvelden og den kommer plutselig tilbake i ny og ne. Så gjennom september som var så sjukt stressende måtte jeg bare ta litt avstand fra alt egentlig. Jeg har ikke vært like flink til å oppdatere som jeg burde, men jeg trengte å ikke føle at det var 10 ting som hang over hodet mitt i tillegg til salg av leilighet, flytting, masse møter og konkurranser 2 helger med masse å gjøre.

Innerst inne tror jeg det var den tidsfristen med alt jeg måtte gjøre før jeg fikk flyttet og at jeg hadde så mye å gjøre i September fra før. Pluss at det endte opp med at jeg ikke hadde noe sted å bo, men mer om det i et eget innlegg.

Den flyttingen ble overveldende når leiligheten ble solgt så fort. Jeg fikk jo typ 3 uker å flytte ut på. Og jeg var alene, hadde shitloads av jobb, hund også ville jeg gjerne hjelpe andre med ting og tang. Men kroppen sa nok i fra at det ble litt for mye og jeg følte meg utilstrekkelig og det resulterte i et angstanfall.

Jeg har aldri opplevd noe sånt før i hele mitt liv. Eller.. Jeg har slitt litt med angst de 3 siste årene, men det er underliggende noe helt annet og det er litt mer sosial angst kanskje? Jeg vet ikke. Det er vanskelig å sette ord på det, men jeg kan plutselig våkne opp å få følelsen av at jeg ikke har lyst til å stå opp, fikse meg eller gå ut døra i det hele tatt. Og som regel klarer jeg jo selvsagt å overtale meg selv til å starte dagen og komme meg ut, men det er jo tungt å uten forvarsel sitte med en sånn angst.

Selvom jeg er en utadvent positiv sjel så har jeg vært gjennom mye i løpet av mitt liv som har satt spor. Ting jeg jobber med hver dag, men som alltid kommer til å ha satt sine spor i meg.

Det er så mye mer enn fasaden. Det er så mye mer enn bilder i treningsklær og en sporty livsstil. Jeg er bare menneske og jeg vil dele denne opplevelsen med dere også…

1

BULLSHIT OG RÆVSLEIKING

Herregud, jeg må bare dele gårsdagen med dere. Som mange av dere vet var det premiere på Charterfeber i går og premierefest på Hard Rock Cafe og jeg skal si dere 1 ting og det er..

FY FAEN JEG HADDE ANGST! Jeg tuller ikke med dere. Jeg dro dit alene og kjente ingen bortsett fra kamera crew´et som filmet der nede og jeg hadde ikke lyst til å dra i det hele tatt, men så tenkte jeg jo «what the hell» man lever jo bare en gang og jeg får jo bare denne sjansen. Hvor ofte er man på premierefest liksom. Hihi..

Heldigvis gikk det veldig fint og jeg traff på Anne-Cathrine som jeg dro med. Jeg møtte så mange fantastiske sjeler i går utover kvelden. Altså.. Dere aner bare ikke. Jeg skulle ønske dere kunne vært flue på veggen i går kveld. Jeg ble sittende å snakke mye med Svein og let me tell ya. FOR et fantastisk menneske! Jeg føler vi har litt av den samme energien.

Etter festen på Hard Rock så dro en liten gjeng av oss på en liten pub/cafe. Det var produsenten, crew som hadde filmet og et fåtall deltagere som ble der. Jeg var «alene», men det føltes som jeg var med mine beste venner.

meg og svein blogg.jpg

Jeg fortsatte å snakke mye med Svein og en annen fiiiin gjeng utover natterstimene og det var helt sykt hvor dypt det ble. Mye dypere samtale enn man trodde man kunne ha på en pub i en bakgate, men stemningen, tankene og følelsene som ble delt i går var beyond bra.

Og det er med dette jeg med hånda på hjerte kan si at det overfladiske ikke har en damn shit å si. Det å ha en flott kropp, et vakkert fjes, mange venner, eller et fancy liv har FUCKALL å si i mine øyne. Det er når du har evnen til å forstå, lytte og genuint bry deg om andre mennesker du er verdifull i mine øyne.

Når du klarer å se bort ifra dine egne egoistiske behov for å hjelpe en annen eller tar vare på de rundt deg, da er du faen meg et bra menneske. Alt det andre er bare en bonus.

Jeg kjenner jeg får mindre og mindre til overs for overfladisk bullshit og rævsleiking. Og det er faen så deilig. Jo eldre man blir jo klokere blir man på visse områder og man kan alltid lære og man kan alltid bli bedre, men er det en ting jeg har lært så er det at jeg trenger ikke være redd for å være med selv og jeg ser tvers gjennom de som liker meg fordi jeg har en fin sjel og de som «liker» meg fordi de vil «ha noe» av meg..

Jeg vil være blant mennesker som er mine likesinnede. Jeg vil være blant mennesker som inspirerer meg, motiverer meg og heier på meg. Og det var jeg på slutten av kvelden i går og når jeg dro fra Oslo i 2 tiden på natten så hadde jeg en så god følelse inni meg og jeg var så takknemlig..

Takk til alle dere fantastiske sjeler som gir meg glede, støtte og kjærlighet hver dag! Jeg jobber hardt for å gi tilbake og jeg er her for dere anyday. Det vi har klart å skape her sammen er fantastisk!

Vi motiverer og inspirerer hverandre og det er good vibes og girlpower ALL THE WAY!♥

emmeli og meg

 

JEG STARTET PÅ BUNN!

I dag tenkte jeg skulle ta dere med litt tilbake i tid både med bilder og tekst. Når jeg nå har den største motivasjonen jeg noen gang har hatt og tenker tilbake på de 3 siste årene så blir jeg egentlig sjokkert.

La meg ta dere med på en reise.. Min reise..

Som mange av dere vet så startet alt med et brudd. Jeg var forlovet og ble bedratt. Hele livet mitt ble snudd på hodet. På 1 uke flyttet jeg fra huset jeg bodde i og måtte bo på sofaen til mamma med alle tingene mine i søppelsekker og pappesker. Jeg husker hele loftstua til mamma var fylt opp. Jeg spiste ikke på nesten 2-3 uker med unntak av røyk, pepsi max, en skyr og en banan i ny og ne som mamma presset på meg. Jeg gikk drastisk ned i vekt og mistet lysten på å leve for jeg var så langt nede.

Men det var min start…

collage 5.png
Dette var min første Instagram post

Mamma er body pump instruktør og tvang meg med på gruppetimer. Og jeg begynte å like det. Jeg som aldri hadde trent før i hele mitt liv, festet hver helg og var usunn som faen begynte faktisk å like trening. WHAT? Treningen ble min terapi og min flukt fra virkeligheten som var så vond.

Jeg møtte etterhvert Kim som er min barndomsvenn. Han introduserte meg til styrketrening utenom gruppetimesalen. Etterhvert ville jeg mer. Jeg leste meg kjapt opp og lærte meg en hel del på egenhånd når det kom til trening og kosthold fordi interessen ble så stor. Jeg trente i gruppetimesalen fordi jeg ikke turte å trene i frivektområdet.

Noe dere ikke vet er at jeg slettet instagram og facebook i starten av det forrige forholdet mitt. Så jeg startet instagram igjen fordi jeg ble inspirert av mamma som hadde det. Jeg turte nesten ikke legge ut bilder i starten, men ble tøffere og tøffere.

collage 6.png

Jeg hadde fortalt mamma om coaching fra Strongbody fordi jeg hadde så utrolig lyst på det og hun gav meg det i gave. Og little did I know, den gaven skulle bli begynnelsen på noe helt vilt. Jeg husker når jeg bestilte planen min sa så jeg inni meg «EN DAG… En dag skal JEG jobbe som coach for Strongbody» Og det sa jeg aldri til noen, kun en tanke såvidt jeg husker.

collage 4.png
Dette er mine formbilder før jeg startet med coaching og min første konkurranse

Fra jeg fikk min strongbody plan av Coach Line tok det nøyaktig 1 år til jeg stod på scenen i NM og fikk 4 plass som debutant. Jenta som aldri hadde giddet å være aktiv før i hele sitt liv stilte i bikinifitness. Det målet skremte livskiten ut av meg, men jeg gikk ALL IN og jeg kom meg dit med god støtte fra familie og Kim. Å herregud ja.. stakkars Kim som holdt ut med meg på diett første gang.

Samme kvelden jeg skulle konkurrere så sitter jeg å skravler med Line (som praktisk talt er familie) også ut av det blå sier hun «Jeg har lyst til å ansette deg jeg». Og det kom som lyn fra klar himmel for jeg hadde jo ikke hørt noe snakk om det på forhånd.

Jeg takket selvfølgelig JA, for dette hadde jo vært en hemmelig drøm i et år og jeg følte meg som verdens heldigste. Jeg begynte å ta inn klienter og responsen var overveldende og jeg er så ydmyk og takknemlig for all tilliten jeg fikk og fortsatt får. Dette ble den største passion i mitt liv. Å kunne hjelpe jenter med å føle seg bedre med seg selv er den mest takknemlige jobben man kan ha som jente selv, ingen tvil.

collage3.png

Jeg fant min greie og har jobbet knallhardt siden. Og når sjefen min Gunnar ringte meg for noen uker siden og sa jeg hadde blitt medeier i Strongbody AS så begynte jeg å grine. WTF skjer nå liksom. Jeg har blitt eier av Strongbody. Min passion som jeg nå får ta en så stor rolle i. Og i dagene etter så klarte jeg ikke slutte å tenke..

Jeg tenkte på hvor langt nede jeg var, jeg hadde ingenting da jeg bodde hos mamma, jeg hadde ingen mål i livet fordi jeg hadde blitt så psykisk og fysisk avhengig av et annet menneske og jeg hadde NULL tro på meg selv. Jeg var i et fengsel ingen andre enn jeg kunne se og det var ingen som forstod.

Og nå er jeg sterkere enn noen gang og jeg har lært meg å stå på egne bein og ikke ta imot dritt fra noen. Hver dag starter jeg dagen med mailer fra jenter som er motiverte, jeg får ta en del i deres reise og kan hjelpe de opp på veien mot å bli råere versjoner av seg selv, hver dag får jeg lov å inspirere noen der ute til å gi det lille ekstra og hver dag får jeg hjulpet noen som har det vanskelig i livet. For det handler ikke bare om det fysiske og når jeg tenker på hvor jeg selv startet så kjenner jeg meg nesten ikke igjen.

66.jpg

Tenk om jeg hadde gitt meg når det var tøft..?
Tenk om jeg hadde gitt meg når tårene trilla..?
Tenk om jeg hadde trodd på meg selv de gangene jeg sa «dette klarer du aldri»
Tenk om jeg hadde trodd på alle de som ikke trodde på meg?
Tenk om…tenk om..

Livet er for kort til «tenk om!».. Livet er fort kort til å bli påvirket av andre som ikke gjør noe annet enn å heie deg opp og frem. Hvis du har en drøm så følg den. Hvis du har en passion så gjør det.. Ingenting kommer av seg selv og det er opp til deg hvor hardt du er villig til å jobbe for å nå målene dine. Uansett hva målene dine er så ALDRI gi opp.. For det kan koste deg drømmen.

Det kan til og med koste deg den drømmen du ikke visste at du hadde…

77.jpg

DRØMMER

Du vet når du drømmer om noe så virker det så fjernt? Urealistisk og uoppnåelig..

Vel. I løpet av mine år på denne jorda så har jeg lært meg 1 ting. INGEN drømmer er for store og drømmer skal skremme deg litt. Jeg kjenner på en følelse nå som er helt sjuk. Jeg har en drøm jeg SKAL gjøre virkelig. Jeg har en drøm som virker SÅ uoppnåelig at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne for å sette i gang. Det er drit skummelt, men samtidig så gir det meg helt sinnsykt stor mengde energi. Det gir meg liv.

Det å ha lidenskap for noe er sunt for sjela. Jeg nekter å være den personen som går gjennom livet uten å følge drømmene mine og det tok meg mange år å forstå det. Jeg surfet gjennom livet i chill mode og tenkte ikke noe særlig over handlingene mine fordi jeg bare svevde gjennom hverdagen på autopilot. Jeg dro på jobb som butikksjef, jobbet alltid overtid, spiste 1-2 måltider om dagen og det var som regel burgerking, kinamat eller noe annet junk food, kom hjem og så på tv resten av kvelden også alt på repeat igjen.

Jeg er ferdig med å være på autopilot.

Jeg tok kontrollen over livet mitt for noen år tilbake og det har gitt meg uendelig mange muligheter og fått meg hit jeg er i dag. Jeg har drømmejobben og jeg får inspirere og motivere så mange jenter hver dag. Jeg lever for det og jeg er ikke ferdig enda. Jeg er alltid på jakt etter å utvikle meg selv og vokse som person.

Jeg har hatt en drøm i nesten 1 år nå. I nesten 1 år har jeg tenkt på denne drømmen hver dag og i nesten 1 år har jeg latt drømmen være en tanke. I går tok jeg action. I går tok jeg første skritt i en retning mot denne drømmen og det føles INSANE! Jeg kunne ikke tillate meg selv å ikke jage denne drømmen for hva har jeg å tape? Joda, egentlig en hel del egentlig, men akkurat nå er ikke det en faktor for det er tidlig i prosessen.

Jeg kjenner jeg brenner så sinnsykt for å få denne ideen og tanken i gang. Jeg har lyst til å sitte oppe hele natten og jobbe med ideen og lage strategier og planer mot å lykkes. Dere vet den følelsen right?

Hva er forskjell på de som lykkes med drømmene sine og de som ikke lykkes?

De som lykkes TØR å satse! Derfor satser jeg.. Og jeg stuper inn med hodet først. Det er en sykt spennende tid i vente og selvom det er en lang prosess så kan sluttresultatet bli beyond min villeste fantasi!

KROPPEN FØLES JÆVLIG

-Beklager ekle bilder i innlegget-

Jeg er hjemme fra fjellet pga personlige grunner.. Jeg er skikkelig frustrert om dagen. Etter at jeg begynte å spise vegetar/vegansk så har kroppen min blitt helt jævli for å være ærlig med dere. Og jeg mistenker det er fordi jeg faktisk har soya allergi. Og 90% av de matvarene jeg bruker som proteinkilder er soyabasert. Som kjøtterstatninger man får kjøpt i alle butikker nå og andre ting. Jeg har aldri spist så mye soya før i hele mitt liv.

Jeg har blant annet drukket soyamelk, spist soyayoughurt, soyaflokker (som jeg bruker som en slags havregryn), kjøtterstatninger som «oumph kjøtt», pasta med soya i (fra änglamark-coop) osv. Og siden jeg begynte å spise det har jeg merket et ubehag som har blitt værre og værre. 

Jeg har jo både psoriasis, eksem, astma og allergier. Det har jeg hatt siden jeg var liten. Det er noe jeg i det daglige (når jeg ikke spiste soya i så store mengder) merker veldig lite til. Eksemen kan plusse opp litt på vinteren, men stort sett har det ikke vært noe problem. Jeg har aldri hatt noen matintolleranser/matallergier som har plaget meg. Jeg har hatt litt allergi mot røde epler og diverse frukt som gjør at jeg klør i halsen og får luft i magen av løk osv men ikke noe big deal.

Nå derimot er det helt anderledes. Jeg har så mye plager og det har blitt værre og værre. Jeg har fått eksem i ansiktet, halsen, brystet, mellom puppene av alle steder, hodebunn og i leddene mine. Jeg ligger våken om natten og klør og ansiktet mitt er vondt fordi det er så sårt. Til og med eksem på øyelokket.

Jeg har magesmerter og magen er sjukt oppblåst til tider og er steinhard å ta på. I tillegg har astmaen min har forværret seg så jeg sliter veldig med pusten fordi jeg er tett i lungene. (Det kan også ha noe med gresspollen å gjøre altså, mulig noe kryssallergier der).

Jeg er så sjukt lei meg for det gjør at jeg har lyst til å gjemme meg under en stein og ikke vise meg ute. Det er som om kroppen min er betent og vond. Jeg har lyst på å klø meg ihjel, men jo mer jeg klør jo mer blusser denne eksemen opp og jeg har anlegg for å få skikkelig eksem for å si det mildt. Når jeg var baby så måtte jeg ha bandasje fra livet og ned fordi jeg ikke tålte gress. Jeg var innlagt på sykehuset i julen når jeg var typ 6 år gammel fordi jeg hadde astma anfall og ikke fikk puste. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og akkurat nå føler jeg meg bare drit fortvilet og trist. Matlysten er på bånn fordi jeg er så redd for at det jeg putter i meg skal gjøre det verre. Jeg må gradvis luke ut det som gir meg mest plager og prøver å kutte ned på soya produkter. Jeg må ta en allergi test hos legen på mat kategorien for jeg har kun hatt tester på dyr/pollen/midd osv.

Det her er en av mine komplekser. Husker jeg fikk gjennomgå på barneskolen og ungdomsskolen pga eksemen min. De rundt meg oppførte seg som om jeg hadde en smittende døende sykdom og jeg ville ikke gå i t-skjorter/shorts om jeg hadde det på bein/armer. Jeg ville ikke være med å bade eller vise hud.

Noen som har noen gode råd eller produkter å anbefale meg? Jeg smører meg med kortison og cocosa kokosolje.

TATTIS MED MENING

Tatoveringene jeg tok i går de betyr faktisk noe i motsetning til de andre jeg har som jeg har tatt bare fordi jeg synes de er kule. Jeg har alltid vært den personen som tenker «må tattiser bety noe?» «må alt ha en dypere mening?» Og nei, seff ikke. Men jeg føler at de jeg tok i går var veldig MEG. Jeg tatoverte BRA NOK! på kragebeinet og EKTE rett over hælen.

Jeg har gjennom oppveksten aldri følt meg bra nok. Og under begrepet «bra nok» ligger mange andre ord og tanker som pen nok, smart nok, kul nok, trent nok, babe nok, har ikke fine nok tenner, mørke ringer under øynene osv. You catch my drift right? Jeg har vært i forhold hvor jeg har fått «bekreftet» alt det overnevnte. Blitt dratt ned av «venner» rundt meg og latt meg tråkke på fra jeg var tenåring.

Jeg har gjort alt for å please andre og alltid satt meg selv sist. Jeg er en person som gir bort de siste pengene jeg har om jeg føler noen trenger de mer enn meg. Men i en alder av 30 år lar jeg meg ikke snakke ned til lenger og sier ifra så fort jeg er uenig med noen eller synes noen er et rasshøl enten mot meg eller andre.

Jeg har til tider følt at jeg ikke er noe forbilde fordi jeg ikke «ser»  fysisk bra nok ut hverken kroppsmessig eller utseende messig. Jeg er min egen værste fiende og har uendelige komplekser når jeg stirrer meg selv i speilet om morningen slik de fleste jenter har. Men jeg er hvertfall EKTE.. Jeg er meg selv både på godt og vondt og jeg anser meg selv som et godt medmenneske som bryr meg om andre og det trumfer kropp all day, anyday!

Dette bildet ble tatt av meg på ferie uten at jeg visste eller ba om det. Og det her er så ekte som det får blitt spør du meg..


– Uretusjert bilde –

Det her kalles HUD.. Med strekkmerker og cellulitter. Dette er meg 100%! Jeg har det selv i konkurranseform. Det er mine gener som jeg har fått av mamma og pappa og de fleste jenter har dette. Selvfølgelig skulle jeg ønske at de ikke var der og selvsagt er det irriterende. Men det der definerer ikke meg på noen som helst måte. Det sier INGENTING om meg som person. På samme måte som at selvom noen har en «super hot kropp» som samfunnet anser som perfekt så kan de være drittmennesker selvom. VI MÅ SE MER FORBI KROPP. HVEM INSPIRERER OSS?

Jeg er 30 år og kjenner presset. Jeg kan bare TENKE meg hvordan unge jenter har det i dag. Det må være HELT grusomt. Jeg får vondt inni meg og det river i sjela når jeg ser unge jenter som ikke tør å gå i bikini eller shorts når det er over 30 varmegrader fordi de ser overretusjerte kropper i sosiale medier og skammer seg over sin egen kropp. Så jævli trist! I en verden hvor det er mer status med en bra kropp enn en god personlighet og det å ta vare på de rundt seg er det ikke lett å overtale seg selv om at den pakken man har er bra nok om den ikke passer inn i den fysiske «babe malen».

Noen ganger føler jeg for å kaste opp over hvor overfladisk verden er. Jeg tatoverte BRA NOK! speilvendt på kragebeinet som en daglig påminnelse. Et lite budskap til meg selv hver gang jeg ser meg i speilet. Når jeg blir ubevist påvirket av FAKE i sosiale medier så må jeg alltid huske at jeg er bra nok akkurat som jeg er.

Jeg håper dere sier dette til dere selv HVER eneste dag jenter! Ikke la noen fortelle dere noe annet♥