EN DYSTER ROMJUL..

søndag1

Dette er sikkert 10´ende gangen jeg er inne på bloggen for å skrive til dere, men noe i meg stopper meg og sånn har jeg hatt det siden juleaften. Jeg tror det er en kombinasjon av at jeg føler at jeg ikke helt har så mye å stille opp med i forhold til alle de fantastisk flinke bloggerene der ute som er så perfekte. Ikke det at jeg higer etter å være perfekt, men jeg er bare menneske og føler også at jeg ikke er “bra nok” som jeg ofte preacher om at man skal føle at man er uansett.

Well.. Jeg kan spise de ordene noen ganger. Presset er der når man er i sosiale medier. Det skal være perfekte romjulsbilder, perfekt bakst og perfekte hvite tenner og bilder fylt med smil og glede.

Vel.. Jeg hater tennene mine.. Ergo, jeg smiler så sjeldent jeg kan på bilder, det er vel også et mer gulskjær i dem om jeg får si det selv og baksten jeg spiser er stappfulle av sukker.

Jeg har vært gjennom mye i mitt liv og dypt inni meg ligger det en angst jeg aldri blir kvitt. Når jeg får den angsten så har jeg en tendens til å ville rømme fra alt. Skulle ønske det dukket opp et svart hull i bakken jeg kunne hoppet nedi. Jeg får en sånn ESCAPE følelse som kanskje ikke mange kjenner? Eller..??

Jeg kan få følelsen av å ville flytte til en annen by, et annet land eller annen planet for den saks skyld. Jeg må bare vekk og jeg tar avstand fra ting. Når noe trigger meg på den måten så skyver jeg mye unna meg. Eller, som regel skyver jeg bloggen vekk.

Bloggen får til tider lide av det og jeg synes det er så synd, men det er som om det er en fysisk sperre på å blogge. Inni meg tenker jeg sikkert 10 ganger “jeg burde blogget” og jeg har en masse ideer og tanker jeg gjerne vil dele, men den angsten som sitter i meg er så dyp at jeg bare ikke klarer. Det føles falskt å skrive her inne når følelsen jeg sitter med er så dyster. Derfor prøver jeg også å dele de dystre stundene, men jeg tenkte at det kanskje ikke passet seg så mye midt i julegleden.

Det er kanskje mange av dere som tenker at det er helt idiotisk, men sånn er noen ganger hverdagen for meg og jeg jobber med det kontinuerlig, men jeg er bare menneske. Og trening er en så fantastisk escape for meg. Da er jeg fokusert på det jeg driver med og koser meg. Jeg har den siste uken derfor delt mer på snap og lagt ut treningsøkter på instagram.

Jeg kjenner at jeg er klar for 2019 nå og jeg GLEDER meg maks til å se hva det nye året bringer. Selvom jeg har hatt en litt dyster uke til sinns så skal ikke det påvirke det nye fine året som er under 48 timer unna.

Jeg håper virkelig dere har hatt en fin jul og er klare for et nytt år♥

søndag10

By |2018-12-30T15:43:58+00:00desember 30th, 2018|Hverdagen|

One Comment

  1. Ellen 31/12/2018 at 11:10 - Reply

    Jeg kjenner deg ikke, men du virker som en herlig jente! Noe jeg liker med deg er at du er dønn ærlig! Du viser oss at du elsker å trene, elsker mat og kan spise snop & godteri! Det er mye av grunnen at jeg følger deg! Drit i det perfekte, det er det ingen som er😊

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.